Sidemål i skolen.

Jeg synes at sidemål er en god ting å ha i skolen. Det gir bedre forståelse for nynorsken. Hvis jeg eventuelt skulle lese noe på nynorsk så forstår jeg godt hva jeg leser med tanke på at jeg har hatt nynorsk sidemål i den videregående opplæringen. Hvis det ikke hadde fantes sidemål er ikke det sikkert jeg hadde forstått det like bra. Jeg vil si at det ikke blir lagt så mye vekt på sidemål i undervisningen som hovedmålet, men dette er jo helt naturlig. Så når man kommer til eksamen og skal for eksempel skrive en tekst på nynorsk, da er de jo ikke så veldig rart at man ikke får det like bra til som man hadde gjort i hovedmålet.

Men jeg er litt enig i at viss man tar bort sidemål, så blir det lettere å konsentrere seg på hovedmålet, og få en bedre karakter og forståelse for det. Det er veldig mange som får en eller to som karakter på eksamen i sitt eget morsmål. Men det har jo noe med innsatsen til elevene. Og de må ta litt mer initiativ til egen læring. Når man begynner på videregående så burde man vær voksen nok til å gjøre en innsats i egen læring og ikke bare gjøre det læreren sier du skal gjøre. Men viss man sammenligner antall fag her i landet og i andre land, kommer det frem at vi har mange fler fag enn nabolandene våre. Nynorsk og bokmål er omtrent to helt like skriftspråk, de ser veldig like ut, derfor er det lett for å blande de sammen når vi skal skrive tekster på bokmål eller nynorsk.

Jeg faller da på at jeg er enig i at sidemål i skolen er veldig viktig. Siden dette er veldig viktig for nynorsken sin utvikling, slik at nynorsken ikke dør ut. Hvis man lærer nynorsk i skolen har man da kanskje en bedre sjanse i yrkeslivet enn om vi ikke hadde lært det.

Oppgaver, Om vort Skriftsprog av Ivar Aasen.

1. Pek på de viktigste grunnene til at Ivar Aasen mener at Norge bør få ett nytt norsk skriftspråk.
   - Ivar Aasen mener at etter vårt fedreland igjen ble som det en gang var, nemlig fritt og selvstendig, må det være selvklart å bruke ett selvstendig og nasjonalt språk, ettersom dette er en nasjons fremste kjennemerke.

2. Hvordan ser han på det svenske språket sammenligna med norsk og dansk?
   - Sverige har i denne hendelsen vært lykkeligere. De har ett språk, slik man kunne vente seg det på den andre siden av fjellene, for det ligner så vakkert det rette norske folkespråk, som man også får se på papiret. Skulle vi synde i ett av to, så var det lettere å tilgi å holde med det svenske, enn det danske.

3. Hva sikter Asen til med orda «denne kostelige Skat fra fortiden» i del 2?
   - Ivar Aasen kalte det norske språket for «denne kostelige Skat fra fortiden». Han mente at de ikke kunne gi slipp på «denne kostelige Skat fra fortiden», som våres forfedre gjennom hele sine trengsler hadde trolig bevart og overlatt til oss som en hellig arv.

4. Hva er, ifølge Aasen, grunnen til at vi i Norge har mistet «vort Fædrenesprog» (del 2)?
   - Denne oppgaven syntes jeg var litt vanskelig, jeg fant ikke noe i del 2 om «vort Fædrenesprog». Men jeg tror han mener at helt fra barns alderen ble folk tilvant, og da alle skrivende i vår generasjon, er på en måte bundne til det Københavnske. De var for det meste vandt til å forakte vårt folkespråk.

5. Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener likevel at det i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere ett nytt norsk skriftspråk. Hvordan mener han at en bør gå fram (del 4)?
   - Aasen mente at det var viktig at de innfødte kunne forstå det. Han måtte trå med forsiktige steg, for at dette skulle bli noe av i det hele tatt. Han mente alle fordommer måtte legges til side og at det skulle handle om å hedre det norske språket. Han ønsket seg ett folkespråk som enhver landsmann uten vansker kunne ta del i. Han ville at folkespråket skulle bli mer lik skriftspråket og ikke omvendt.

6. Hva går forslaget til Ivar Aasen i hovedsak ut på (del 5)? Hva ble resultatet?
   - Forslaget til Ivar Aasen gitt ut på at det skulle finnes ulike dialekter, det skulle ikke være ett hovedspråk. Hovedspråket skulle være en sammenligning, et grunnlag av de alle. Det skulle også lages ordsamlinger for enhver av landets større provinser, med grammatiske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Denne nye språkformen skulle så aldeles ikke påbydes eller pånødes, man skulle oppmuntre til bruket, men ellers la enhver bruke det nye eller det gamle etter eget godtbefinnende.

Bokmål er best.

Bokmål er en mer formell dialekt enn nynorsk. Jeg liker bedre bokmål, derfor synes jeg det er best. Dette synes jeg fordi jeg føler at nynorsk er en mer tung og gammel dialekt. Bokmål er mye lettere å skrive enn nynorsk.